Avviksforklaring 2021 - Driftsregnskapet

Politisk styring:

Rammeområdet har et mindreforbruk på 164 tusen kroner i 2021. I sak 20/2021 i møte i kommunestyret 15. april 2021 ble det vedtatt reduksjon i godtgjørelser og antall møter. Tiltakene har hatt ønsket effekt.

Kommunedirektør:

Rammeområdet har et merforbruk på 1,1 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak en avsetning for tap på utestående krav på 0,5 mill. kroner og et merforbruk på IKT på om lag samme summen.

Samfunnsutvikling:

Samfunnsutvikling har i 2021 hatt et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner. Kultur utgjør 0,4 mill. kroner av mindreforbruket. Dette skyldes i hovedsak refusjon sykmeldinger, mindre arrangement som følge av pandemien og færre prosjekt enn planlagt. På ansvaret for samfunnsutvikling ligger innsparingen på lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Mye av dette kan ses i sammenheng med merforbruket på kommunedirektøren.

Familiens hus:

Familiens hus har et merforbruk på 4,6 mill. kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til vedtak om helse- og omsorgstjenester lagt til Familiens Hus. Dette dreier seg både om nye vedtak og oppjustering av vedtak for barn, unge og voksne / eldre. Det er også noe merforbruk i barnevernstjenesten grunnet økt behov for juridisk bistand, konsulenttjenester og tiltak. Tiltak som er iverksatt i 2021 for å redusere merforbruket:
- vakanse ved sykefravær eller andre forhold
- omlegging av turnuser
- høy terskel for innkjøp, kursing m.m.

Oppvekst felles:

Oppvekst felles har et merforbruk på 5,8 mill. kroner i 2021. Totalt sett er det kjøp fra andre kommuner og overføringer til private barnehager som bidrar til merforbruk.
Merforbruk på overføringer til private barnehager er i hovedsak knyttet til barn med vedtak om tilrettelegging grunnet nedsatt funksjonsevne.
Elever i andre kommuner og elever på Tøndergård har merforbruk knyttet til spesialundervisning. Det samme gjelder kjøp av elevplasser i Aukra - som viser merforbruk etter at også spesialundervisning er dekket.

Opplæringssenteret utgjør 1 mill. kroner av merforbruket. Det skyldes ifølge enhetsleder merforbruk som følge av tilbud om norskopplæring. Kulturskolen har et merforbruk på 0,4 mill. kroner og Bjørnsund leirskole leverte 0,5 mill. kroner dårligere enn budsjettert.

Kommunale barnehager:

Kommunale barnehager har et merforbruk på 1,9 mill. kroner i 2021. Lønnsutgifter knyttet til vikarbruk grunnet høyt sykefravær, og økte lønnsutgifter grunnet tiltak for barn med funksjonsnedsettelser forklarer merforbruket.

Skoler:

Skolene hadde et merforbruk på 3,4 millioner i 2021. Det ble lagt inn en forventning i reduksjon på antall stillinger i skolen. Skolene har derimot økt bemanningen med 2,6 årsverk i 2021. Dette er hovedårsaken til merforbruket.

Helse og velferd felles:

Helse og velferd felles hadde et merforbruk på 1,2 mill. kroner. Rammeområdet som består av kommunalsjefen og hans stab, mestringsenheten og enhet for integrering. Merforbruket skyldes et avvik i forhold til budsjettert resultat på enhet for integrering. Her har man et økt forbruk i andre tjenester som søker refusjon fra integreringsmidlene. Blant annet kom det 15 barn av 22 bosetninger, dette medfører da økt utgifter på tjenester slik som barnehage og skole. Integreringsenheten var budsjettert med et overskudd på 4 mill. kroner, mens overskuddet ble på bare 1,47 mill. kroner De fleste andre områder på rammeområdet gikk i overskudd, eller tilnærmet i null. De som gikk med overskudd fikk blant annet ekstramidler i forbindelse med pandemien.

Forebygging, helse og rehabilitering:

Forebygging, helse og rehabilitering fikk et merforbruk på 1,3 millioner i 2021. Deler av grunnen til dette er at beboere i Hustadvika kommune i større grad bruker fastleger i andre kommuner enn det er beboere i andre kommuner som bruker fastleger i Hustadvika kommune. Dette utgjør en kostnad på ca. 800 tusen kroner. I tillegg er det større kostnader som følge av Covid enn hva som er budsjettert.

Hjemmebaserte tjenester:

Hjemmebaserte tjenester hadde et mindreforbruk på 654 tusen kroner i 2021. Enheten rapporterer at dette skyldes tilførte midler grunnet pandemi, og at man har mange i fødselspermisjon. Det rapporteres da om effektiv bruk av annet personell, samt innleie. Noen enkelttiltak er svært vanskelig å rekruttere til, selv om man har gått ut med ekstra lønn og andre tiltak, er det svært vanskelig å rekruttere, og det blir mye overtid.

Institusjoner og omsorgsleiligheter:

Institusjoner og omsorgsleiligheter fikk et mindreforbruk på 1 mill. kroner i 2021. En av årsakene er blant annet kjøkkentjenesten. Her ble kjøkkenet ved Farstad omsorgssenter lagt ned tidligere enn antatt da pasientene ble flyttet. Øvrige enhetene med unntak av ett har også mindreforbruk. Noe av årsaken er blant annet en mer inntekt på vederlag, samt bevist bruk av vikarer og innleie ved sykdom.

Bofellesskap:

Bofellesskap hadde i 2021 et mindreforbruk på 325 tusen kroner. To av enhetene går med et merforbruk. Den ene fikk nok noe lavere ramme enn driften skulle tilsi, og når sykefravær er relativt høyt, vil dette slå uheldig ut. Den andre enheten fikk flere nye beboere som ikke var budsjettert med.

De enhetene som rapporterer om mindreforbruk, skyldes en mer bevist jobbing med å rekruttere inn i vakante stillinger, bruke av vikarer og prøvd å minimere overtidsbruk. Den enheten med størst mindreforbruk rapporterer om at frivillig arbeid har medført at ansettelser i turnus har blitt utsatt, samt at det har vært vansker med å få vikarer inn i en stilling, som da har stått vakant.

NAV:

NAV hadde et mindreforbruk på 174 tusen kroner i 2021. Årsaken er forklart med blant annet refusjon ved sykefravær og tettere oppfølging til sårbare innbyggere. Denne oppfølgingen er som et resultat av satsningen en får tilskudd til fra Statsforvalteren. Flere har da blitt overført til andre statlige rettigheter eller i arbeid.

Kommunalteknikk:

Kommunalteknikk hadde et merforbruk på 741 tusen kroner i 2021. Her ble det vedtatt at tilskudd som gjaldt utvidelse av Åsveien på 1 mill. skulle dekkes av rammen. Det ble senere tilført 500 tusen kroner for å dekke deler av utgiften. Dette medførte da et merforbruk på 500 tusen kroner. Det var også et betydelig merforbruk på utgifter til brøyting i 2021. Dette ble i stor grad spart inn igjen med mindre utgifter andre steder.

Bygg og eiendom:

Bygg og eiendom hadde et merforbruk på 2,6 mill. kroner i 2021. Høye strømpriser, høye materialpriser og forsikringskostnader er viktige grunner til merforbruket. I tillegg kommer etterslep på vedlikehold fra tidligere år. Det har vært utpreget fokus på å kun prioritere avvik ift. lovpålagte krav, og i mindre grad til vedlikehold som ikke må gjøres. Renholdstjenesten er effektivisert.

Plan og byggesak:

Plan og byggesak hadde et merforbruk på 631 tusen kroner i 2021. Hovedbegrunnelsen for overforbruket er lavere gebyrinntekter for spesielt Plan og oppmålingsavdelingen. Oppmålingsavdelingen har vært underbemannet i 2021. Redusert saksbehandlerkapasitet har resultert i at en ikke har klart å overholde saksbehandlingsfrister. Dette fører til reduserte gebyrinntekter.

Brann og beredskap:

Brann og beredskap hadde et merforbruk på 3,1 mill. kroner. Stor økning i antall hendelser i Hustadvika og covid-19 forårsaket flere korttidssykemeldinger. Flere hendelser betyr også mer slitasje på utstyr som må byttes ut eller repareres. Totalt sett utgjør dette det meste av merforbruket.

Landbruk og miljø:

Landbruk og miljø hadde et mindreforbruk på 195 tusen i 2021. Lavere lønnskostnader enn budsjettert er grunnen til mindreforbruket.

Fellesutgifter pensjon:

Fellesutgifter pensjon hadde et merinntekt på 9,2 mill. kroner i 2021. Det ble et høyere premieavvik enn hva som var forventet. Den forventede inntekten ble økt med 8 millioner i bakgrunn av nye tall fra KLP (fra 12,5 mill. kroner til 20,5 mill. kroner). Resultat vi fikk januar 2022 viste ytterligere 9 millioner merinntekt.

Rammetilskudd:

De statlige overføringene i forbindelse med pandemien har dekt inn økte utgifter og tapte inntekter for kommunen i 2021. Overføringene utgjør om lag 21 mill. kroner. Bortsett fra 2,6 mill. kroner som ble overført mot slutten av året som skjønnsmidler fra statsforvalteren er øvrige tilskudd tatt inn i budsjettet.

Øvrig merinntekt på denne posten utgjør hele 30,6 mill. kroner og utgjør inntektsutjevning som følge av god skatteinngang i Norge. Store deler av dette avviket kom mot slutten av året og siste positive korreksjon kom 4. februar 2022 med 7 mill. kroner.

Inntekts og formueskatt:

Kommunen har i 2021 hatt betydelige merinntekter som følge av god skatteinngang. Det ble inntektsført 16,1 mill. kroner mer enn budsjettert. i 2021. En stor del av dette kom mot slutten av året.

Eiendomsskatt:

Hustadvika kommune fikk inn 53 tusen kroner mer enn budsjettert i eiendomsskatt i 2021.

Andre generelle inntekter:

Det ble 2 mill. kroner i mindreinntekt på generelle inntekter i 2021 i forhold til budsjettet. Dette skyldes mindre inntekter i forbindelse med ressurskrevende brukere enn budsjettert.

Avskrivinger:

Det var kun et mindre avvik på 53 tusen kroner på avskrivinger og motpost avskrivinger i 2021.

Renteinntekter:

Det ble en merinntekt på 2 mill. kroner i på renter i 2021 enn budsjettert. Dette skyldes både morarenter, renter på formindlingslån samt at kommunen har hatt god likviditet i 2021.

Utbytte:

Det ble 154 tusen kroner mindre i utbytte i 2021 enn budsjettert.

Gevinst på finansielle omløpsmidler:

Det ble en merinntekt på 4,8 mill. kroner på gevinst på finansielle omløpsmidler. Dette gjelder pengene kommunene har plassert hos Pareto og Odin. Viser til avsnitt om finans for mer informasjon.

Renteutgifter og avdrag på lån:

Kommunen fikk 5,9 mill. kroner mindre i utgifter på renter enn budsjettert i 2021. Dette skyldes delvis at det ble færre renteøkninger enn forventet i 2021, samt at kommunen tok opp mindre lån enn budsjettert i 2021. Dette skyldes at låneopptaket kunne reduseres som følge av at det var ubrukte lånemidler igjen fra 2020.

Overføringer til investering:

Det ble overført 39 tusen kroner mer enn budsjettert til investeringsregnskapet i 2021. Dette skyldes renter på startlån.

Netto avsetning til eller bruk av bundne fond:

Det ble brukt 72 tusen kroner mindre enn budsjettert av bundne fond fra rammeområdene i 2021. Det ble også satt av 4,8 mill. kroner mer enn budsjettert til bundne fond. Total utgjør dette en netto på 4,9 mill. kroner i 2021. I hovedsak gjelder dette at kommunen har mottatt penger for å gjennomføre diverse prosjekter som ikke ble ferdig i 2021. I de økonomiske oversiktene står det hvilke rammeområder dette gjelder.

Netto avsetning til eller bruk av disposisjonsfond:

Det ble satt av 46 millioner mer enn budsjettert til disposisjonsfond i 2021. Dette er mindreforbruket til Hustadvika kommune.