Samfunnsutvikling

Rammeområde samfunnsutvikling består av kommunalsjef, kommuneplanlegger og rådgiver folkehelse. Kulturenheten hører også til i rammeområdet. I tillegg rapporterer to prosjektrådgivere til kommunalsjefen.

Kommunalsjef for Samfunnsutvikling og bærekraft har ansvar for flere økonomiske rammeområder som hører til utvalg for teknisk, miljø og næring. Dette gjelder:

• Kommunalteknikk
• Bygg og eiendom
• Plan og byggesak
• Brann og beredskap
• Landbruk og miljø

Når det gjelder næring, hører dette til rammeområdet til kommunedirektøren.

Kommuneplanleggeren jobber med å få et helhetlig plansystem som fremmer bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Hustadvika kommune skal ha et plansystem som ivaretar kommunen som samfunn og organisasjon. Hustadvika kommune skal følge opp kommunal planstrategi som sikrer prioritering av hvilke planer som er viktige å gjøre når, og hvordan.

Rådgiver folkehelse skal sørge for at kommunen driver et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid der krav til kommunen i henhold til folkehelseloven er ivaretatt. Gjennom utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, legges det til rette for at politikere og administrasjon enes om en felles retning for en bærekraftig og helsefremmende samfunnsutvikling for Hustadvika kommune og i samarbeid sørge for at det settes av midler slik at prioriterte tiltak styrkes og har ressurser til å gjennomføres.

Hustadvika kommune er med i program for et bærekraftig fylke sammen med de andre kommunene i Møre og Romsdal.

Gjennom 2020 har vi vært med på en U4SSC-kartlegging, der vi har levert inn datasett på mer enn 90 indikatorer. Dette er indikatorer innen de tre bærekraftsdimensjonene, der vi skal se miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

Neste trinn er at vi får en rapport som skal godkjennes av kommunen, før den skal til endelig godkjenning i FN. Dette er pionerarbeid også i FN-sammenheng, og det blir spennende å se hva vi konkret kan bruke dette kunnskapsgrunnlaget til.

Målet er at FNs indikatorsett skal brukes som en del av vårt lokale indikatorsett, med de tilpasninger vi ser nødvendige.

I 2020 inngikk Hustadvika kommune en ny samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeid som går over fire år. Avtalen gir et årlig et tilskudd på 150 000 kr. Store deler av samarbeidsavtalen tar for seg områder som er lovfestet etter folkehelseloven, som for eksempel at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, at denne skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunen sine planer, samt at vi skal sette i verk nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Samarbeidsavtalen forplikter også når det gjelder forankring av folkehelsearbeidet både på politisk og administrativt nivå i kommunen. Kommunen skal legge til rette for samarbeid og innflytelse fra innbyggere, frivillige, råd og utvalg i kommunen, samt legge til rette for helsefremmende og forebyggende arbeid på tvers av sektorer

I april 2020 startet arbeidet med å lage «Oversikt over helsetilstanden i Hustadvika kommune 2020». Kommunedirektøren utnevnte en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe. Det ble informert om arbeidet underveis i alle hovedutvalgene, samt eldreråd, ungdomsråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De kommunale rådene, samt idrettsrådet, kom med gode innspill og bidrag til oversikten. Rapporten ble tatt til etterretning av kommunestyret i september 2020.

Arbeidsgruppens anbefalinger i rapporten er i tråd med samarbeidsavtalen med fylkeskommunen om:

1. Å legge til rette for at eldre i kommunen beholder god helse, opplever god livskvalitet, mestrer egne liv og deltar i lokalsamfunnet etter egne forutsetninger og ønsker så lenge som mulig
2. Å forebygge utenforskap ved å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge der følelse av mestring, egenverd og livsglede styrkes 3. Å få til samhandling på tvers i kommunen for å styrke et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid

Vi er nå i gang med oppfølgingsarbeidet etter folkehelseoversikten. På systemnivå er folkehelse forankret som et av seks gjennomgående hensyn i kommuneplanens samfunnsdel, sektorovergripende planer er i ferd med å startes opp og Familiens Hus er etablert med en målsetting om å styrke samarbeidet og koordinering i tjenestetilbudet til barn og unge. Av konkrete tiltak knyttet til utfordringsområdene kan det nevnes at Mestringsenheten er styrket med 3 nye stillinger, tilbudet om aktivitetsgrupper for eldre og trygdede gjennom «Aktiv på dagtid» og «Sterk og stødig» er utvidet, kommunen har gjennomført «AlleMed»- dugnad sammen med frivilligheten og styrket samarbeidet med frivilligheten, arbeidet med «Barn som pårørende» er delvis i gang og kommunen har opprettet samarbeid med idrettskretsen om «Kontantkassa» for å stryke barn og unges muligheter til deltakelse i fritidsaktiviteter. Arbeidet med oppfølging av samarbeidsavtale og folkehelserapport fortsetter i 2021.

Kommunal planstrategi

Hustadvika kommunestyre vedtok den 2.april 2020 kommunal planstrategi (PS 20/2020). Kommunal planstrategi er et verktøy for kommunestyret til å drøfte og prioritere planoppgaver på overordna nivå i kommunestyreperioden (plan- og bygningsloven § 10-1).

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel ble enstemmig vedtatt i kommunestyremøtet den 17. september 2020 (PS 70/2020).

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune 2020-2032 er kommunens felles, overordnede og helhetlige plan. Kommuneplanens samfunnsdel definerer de målsettinger Hustadvika kommune som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler styrer etter. Planen er viktig for utvikling av kommunen de neste 12 årene. Her legges grunnlag for en positiv utvikling i Hustadvika kommune.

Kommuneplanen har seks gjennomgående hensyn: folkehelse, klima og miljø, areal, likeverd, innovasjon og beredskap. Dette er temaer som går på tvers av de enkelte tjeneste- og utviklingsområdene, og er sentrale for kommunens utvikling. De gjennomgående temaene påvirker og påvirkes av prioriteringer og må tas hensyn til i all planlegging. Kommuneplanen har 8 hovedmål, flere delmål og en rekke strategier. De er gruppert i følgende innsatsområder:

1. Samfunnsutvikling
2. Arbeid og næring
3. Kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv
4. Helse
5. Oppvekst
6. Samferdsel og infrastruktur
7. Natur og miljø
8. Kommuneorganisasjonen

Hvert av målene blir beskrevet innledningsvis, før de blir brutt ned til delmål – «slik vil vi ha det», og strategier – «slik gjør vi det».

Kommuneplanens arealdel

Etter vedtak av kommuneplanens samfunnsdel, begynte forarbeidet med kommuneplanens arealdel. I følge plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram, og her skal det gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

God stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Et attraktivt og sterkt kommunesenter vil være med å styrke bo- og blilyst i hele kommunen. Kommuner som lykkes med å utvikle attraktive og levende byer og tettsteder kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet, og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv.

I 2020 ble det jobbet med disse prosjektene:

• Ny barneskole i sentrum
• Kulturskole sør for fylkesvegen
• Sentrumsnær boligbebyggelse
• Oppgradering og vedlikehold av grønne områder i sentrum
• Regulering av gjennomgangstrafikken på torget
• Fornyet markeringer for parkering av bil og passering for fotgjengere
• Busskur ved ungdomsskolen
• Knytte turstinettet til sentrum
• Benker og bord plassert ut

Kulturenheten arbeider innenfor fagfeltene idrett- og friluftsliv, Frivilligsentral, frivillighet innenfor alle våre fag- og interessefelt, lag og organisasjoner/frivillighet, folkebibliotek, kunst og kulturliv for profesjonelle og amatører, kirka, museum og kulturarv, kulturformidling og reiseliv.

Viktige hendelser i 2020:

• Ferdigstillelse av Brynhallen. Et godt samarbeid mellom Bryn IL og Hustadvika kommune (innen kultur og skole)
• Ferdigstillelse av parkeringsplass ved Trollkirka
• Gjennomført Kulturminneuke med mange arrangementer og god deltakelse
• Julegaveaksjonen er en positivt for innbyggerne våre. Julegaveaksjonen har stort engasjement og giverglede – og den kommer mange av våre innbyggere til gode
• Siste året med SamLesLitt; litteraturformidling i bibliotekene våre. Et samarbeid med Bjørnsonfestivalen som har gitt oss litteraturformidling med profilerte og aktuelle forfattere både for voksne og barn
• Gjennomført brukerundersøkelse i biblioteket. Resultatet kom seint pga korona
• Nytt StikkUt-tilbud i årets vintersesong; “StikkUt vinter fottur”.
• Stor oppslutning om StikkUt i 2020
• BUA Utstyrsbibliotek har endelig funnet sin plass i Frivilligsentralen i sentrum av Elnesvågen.
• Renovering av flere av våre kulturminner; Smia, Helsethsaga, bensinstasjonen i Elnesvågen, Notnaustet på Løseth og naustet i Brevika er alle kulturminner som planlegges restaurert, eller er ferdig restaurert. For de fleste av disse kulturminnene er det søkt på ulike tilskudd, og Hustadvika kommune har bidratt med økonomisk støtte til flere av tiltakene.
• Som et resultat av samarbeid mellom Hustadvika kommune og frivilligheten, er finansiering av Bygdebokprosjektet på plass.

Forbedringer i 2020: Økt kulturtilskudd til frivillige lag og organisasjoner. Vi har fått et godt og engasjert ungdomsråd i Hustadvika kommune.

Utfordringer i 2020: Pandemien har gjort det krevende for alle deler av kulturlivet; både utøvere, frivillige og arrangører er berørt. Barn og unge er spesielt sårbare grupper, og det ble prioritert å få i gang aktiviteten mot disse gruppene når det var forsvarlig. Biblioteket var stengt for besøkende i 10 uker på grunn av korona, da hadde vi kun «bestill og hent»-tilbud. Besøk, utlån og arrangement har vært lavt hele året på grunn av pandemien.