Noter

Hustadvika kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Hustadvika kommune er det ingen kommunale foretak.

Kommunen eier 100 % av to aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS og Aspekt Hustadvika AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:

Interkommunale samarbeid:

Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.

Interkommunale selskap/SA:

RIR IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS. I tillegg eies andeler i Møre og Romsdal revisjon SA.

Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:

I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen skogbruk, landbruk, Rus og psykiatri og PPT.Hustadvika kommune er medlem i Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise all tilgang på og bruk av midler i året. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter og inntekter i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal komme frem av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke.

I 2020 endret kommunen regnskapsprinsipp når det gjelder variabel lønn. Dette utgjorde 9,3 mill. i ekstra utgiftsføring i 2020. Dette har medført bokføring av variabel lønn i 13 perioder, mot normalt 12.

Endring regnskapsprinsipp

I 2020 endret kommunen regnskapsprinsipp når det gjelder variabel lønn. Dette utgjorde 9,3 mill. i ekstra utgiftsføring i 2020. Dette har medført bokføring av variabel lønn i 13 perioder, mot normalt 12.

I 2020 er det ikke korrigert feil fra tidligere år som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat og stilling.

Minsteavdrag

Ny beregning av minsteavdraget viser at det er betalt 3,3 mill. kroner for lite i avdrag på lån i Hustadvika kommune i 2020. Dette vil bli rettet opp i 2021.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat i 2020 endte med et positivt resultat på 3,4 mill. kroner. Det er 0,9 mill. kroner bedre enn budsjett.

Pandemien har i betydelig grad påvirket Hustadvika kommunes økonomi og resultat i 2020. Det er samlet mottatt 15,5 mill. kroner i ekstra tilskudd gjennom året. Ekstra tilskudd på 15,5 mill. kroner og redusert arbeidsgiveravgift med 4 % i tredje termin på 5 mill. kroner antas å utgjøre tapte inntekter og økte utgifter i samband med pandemien. Verdt å merke seg er at redusert arbeidsgiveravgift har påvirket direkte inn på rammeområdene. Det samme har ekstra utgifter i forbindelse med pandemien. Bortsett fra kompensasjon for tapte inntekter på reduserte foreldrebetalinger på SFO og barnehage er ikke budsjettene på rammeområdene justert i 2020.

I tillegg fikk pandemien den konsekvens at forventet lønn- og prisstigning i 2020 ble betydelig nedjustert i revidert nasjonalbudsjett. Kommunal deflator ble redusert med 1,7 % fra 3,1 % til 1,4 %. For Hustadvika kommune utgjorde dette over 20 mill. kroner i reduserte utgifter. Rammeoverføringen fra staten ble ikke nedjustert som følge av dette. Kommunedirektøren konkluderer med at Hustadvika kommune samlet har et resultat som er positivt påvirket av redusert lønns og prisstigning. Samlet er beløpet anslått til over 20 mill. kroner.

Rammetilskuddet, øremerkede tilskudd, eiendomsskatt og skatteinntekter

Det ble gjort betydelige endringer i rammetilskuddet gjennom året. Det kom ekstra midler fra staten i forbindelse med pandemien og det meste av dette kom gjennom rammetilskuddet fra staten. Samlet mottok kommunen 15,5 mill. kroner. Regnskapet viser en mindreinntekt på om lag 2 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes at utjevning skatteinntekter ble lavere en forventet. Kommunen mottok i tillegg ca. 1 mill. kroner ekstra i november 2020 fra Statsforvalteren som følge av pandemien.

Eiendomsskatt har en mindreinntekt på 106 tusen kroner. Avviket er ubetydelig. Skatteinntektene har en mindreinntekt på 1,5 mill. kroner. I revidert budsjett II ble budsjettet nedjustert med 10 mill. kroner som følge av forventet svikt i skatteinntektene. I revidert budsjett III økte kommunestyret rammen igjen med 3 mill. kroner. Skatteinngangen siste del av året ble noe mindre enn forutsatt. Årsaken til dette antas i stor grad å skyldes pandemien, som varte ved, ut året.

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2020 inntektsført 50,4 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på 2,2 mill. kroner i forhold til budsjett. Kommunen mottok 4 mill. kroner fra Havbruksfondet i 2020. I tillegg ble det inntektsført 4 mill. kroner som skyldes merinntekt ressurskrevende brukere i 2019. Ressurskrevende brukere er inntektsført med 39,0 mill. kroner i 2020.

Pensjonsutgifter

Pensjon ga kommunen 2,6 mill. kroner i mindreutgift i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året. Avviket anses for å være akseptabelt i forhold til budsjett.

Finansinntekter og finansutgifter

Renteutgifter og avdrag viser samlet en mindreutgift på 5,6 mill. kroner. Avdrag er omtrent akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 5,8 mill. kroner. Dette skyldes at rentenivået var lavt hele året. Kommunestyret reduserte budsjettet per 1. tertial med 5 mill. kroner, men på tross av dette oppnådde kommunen mindreutgift på denne posten. Kommunens låneavtaler er akseptable, og flere avtaler med høy rente er de siste årene nedbetalt.

Hustadvika kommune har 115,6 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning ved årsskiftet. I 2020 viser posten 6,5 mill. kroner i avkastning. Opprinnelig var budsjettet på 4,5 mill. kroner. Kommunestyret vedtok først per 1. tertial å sette posten til null, og gikk per 2. tertial opp igjen til 3 mill. kroner. Merinntekt i forhold til budsjett utgjør altså 3,5 mill. kroner. Særlig de siste månedene i 2020 fikk kommunen god avkastning på sine midler.

Rammeområdene

Rammeområdene viser samlet et merforbruk på 8,4 mill. kroner. En andel av dette skyldes pandemien.

Dekning av tidligere års merforbruk

Regnskapet er belastet med dekning tidligere års merforbruk med 17,6 mill. kroner. Dette er 5,1 mill. kroner mer enn budsjettert. Budsjettert beløp utgjør merforbruk fra 2017 og 2018 på samlet 12,5 mill. kroner. Avviket på 5,1 mill. kroner utgjør merforbruk i regnskapet for 2019 på 5,1 mill. kroner. Endring i regelverket tilsier at alle underskudd fra tidligere år må dekkes inn i regnskapsåret så lang det er disposisjonsfond tilgjengelig i regnskapsavslutningen. Hustadvika kommune har disposisjonsfond tilgjengelig og inndekking er derfor ført. Hustadvika kommune har etter dette ikke merforbruk igjen å dekke per 31.12.2020.

I 2020 endret kommunen regnskapsprinsipp når det gjelder variabel lønn. Dette utgjorde 9,3 mill. i ekstra utgiftsføring i 2020. Dette har medført bokføring av variabel lønn i 13 perioder, mot normalt 12.

I 2020 er det ikke korrigert feil fra tidligere år som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat og stilling.

Kommunen skal betale årlige avdrag som samlet skal være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler.

Frem til 2019 har Eide og Fræna benyttet modell med vektet gjenværende levetid til beregning av minimumsavdrag. Fra 2020 er dette endret, og vi må benytte forenklet modell. Forenklet modell gir høyere avdragsutgifter. Kolonne for 2019 viser beregnet minimumsavdrag etter ny modell, kr 39 147 000,-. Utgiftsførte avdrag i 2019 er 35 653 000,-. Hadde vi brukt ny modell i 2019, måtte vi ha økt avdragene med kr 3 494 000,-.

Mottatte avdrag på videreutlån og refusjoner av gitte forskotteringer finansiert med lån kan bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån, jf KL 14-17, 2. ledd. Dersom slike mottatte avdrag benyttes til å betale avdrag på lån etter KL § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke redusere minimumsavdraget, jf KL § 14-18 tredje ledd.

Ny beregning av minsteavdraget viser at det er betalt 3,3 mill. kroner for lite i avdrag på lån i Hustadvika kommune for 2020. Dette vil bli rettet opp i 2021.

Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier.

Etter § 3-5 og § 3-6 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres over:

• 15 år - Fra 2002 til 2010
• 10 år - Fra 2011 til 2013
• 7 år - Fra 2014 til 2020

Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl § 14-6, 2. leddnr c). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2020. ved at regnskapsførte pensjonsforpliktelser er kr. 690 257,- lavere enn faktisk betalt pensjonspremier.

Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Hustadvika kommune har utarbeidet etterkalkyler for gebyrfinansierte selvkosttjenester i henhold til ''Forskrift om beregning av selvkost''.Kommunen benytter selvkostberegningsmodellen Momentum Selvkost Kommune.

Hva er selvkost:

Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som oppstillingen under viser, ikke være direkte sammenlignbare

Elementene i en selvkostkalkyle:

I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter).

Kalkulatoriske kapitalkostnader:

Ved beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og renter) skal fremmedfinansiering trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente.

Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig swap-rente + 1/2 %-poeng. I 2020 var denne lik 1,39 %.

Indirekte driftsutgifter og håndtering av over- og underskudd:

Selvkostforskriften fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i gebyrgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2020 i sin helhet være disponert innen 2025.

Krav om utarbeidelse av kalkyler:

I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser.Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel.I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Resultatet for 2020 var ikke kjent ved budsjettarbeidet i fjor høst. Dette fører til avvik mellom prognoser i budsjettet for 2021 og etterkalkylen for 2020.

Revisjonstjenestene utføres av Møre og Romsdal Revisjon SA

Kommunen eier 100 % av to aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS og Aspekt Hustadvika AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:

Interkommunale samarbeid:

Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.

Interkommunale selskap/SA:

RIR IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS. I tillegg eies andeler i Møre og Romsdal revisjon SA.

Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:

I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen skogbruk, landbruk, Rus og psykiatri og PPT. Hustadvika kommune er medlem i Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.

Hustadvika kommune har ingen usikre forpliktelser.

Regnskapet er belastet med dekning tidligere års merforbruk med 17,6 mill. kroner. Dette er 5,1 mill. kroner mer enn budsjettert. Budsjettert beløp utgjør merforbruk fra 2017 og 2018 på samlet 12,5 mill. kroner. Avviket på 5,1 mill. kroner utgjør merforbruk i regnskapet for 2019 på 5,1 mill. kroner. Endring i regelverket tilsier at alle underskudd fra tidligere år må dekkes inn i regnskapsåret så lang det er disposisjonsfond tilgjengelig i regnskapsavslutningen. Hustadvika kommune har disposisjonsfond tilgjengelig og inndekking er derfor ført. Hustadvika kommune har etter dette ikke merforbruk igjen å dekke per 31.12.2020.

I desember 2020 overtok Hustadvika kommune offentlig infrastruktur på Lauvåsen boligfelt fra utbygger Elvebakken AS. Verdien er beregnet til 36,3 mill. Kroner. Overtagelsen skjer uten vederlag. Overtagelsen er ført i investeringsregnskapet. Som følge av at dette skjedde på slutten av året rakk ikke kommunen å justere budsjettet.

I forbindelse med overtagelsen overtar kommunen rett til justering av merverdiavgift på overtatt anlegg. Utbygger hadde ikke kompensasjon eller fradrag for merverdiavgift i sitt regnskap, men kommunen har gjennom overtagelsen fått overført slik rett. Samlet utgjør merverdiavgiften 7,2 mill. Kroner. Kommunen har rett til kompensasjon og fradrag fra staten for denne summen, men må etter regelverket fordele dette over ti år. Refundert merverdiavgift vil utgjøre 724 tusen kroner per år. I sak 7/2018 3. mai 2018 vedtok formannskapet i Fræna kommune at utbygger får 60 % av dette beløpet, mens kommunen beholder 40 %. Dette blir innarbeidet kommunens budsjetter i de neste 9 år.

I 2020 endret kommunen regnskapsprinsipp når det gjelder variabel lønn. Dette utgjorde 9,3 mill. i ekstra utgiftsføring i 2020. Dette har medført bokføring av variabel lønn i 13 perioder, mot normalt 12

Ny beregning av minsteavdraget viser at det er betalt 3,3 mill. kroner for lite i avdrag på lån i Hustadvika kommune for 2020. Dette vil bli rettet opp i 2021.

I desember 2020 overtok Hustadvika kommune offentlig infrastruktur på Lauvåsen boligfelt fra utbygger Elvebakken AS. Verdien er beregnet til 36,3 mill. Kroner. Overtagelsen skjer uten vederlag. Overtagelsen er ført i investeringsregnskapet. Som følge av at dette skjedde på slutten av året rakk ikke kommunen å justere budsjettet.

I forbindelse med overtagelsen overtar kommunen rett til justering av merverdiavgift på overtatt anlegg. Utbygger hadde ikke kompensasjon eller fradrag for merverdiavgift i sitt regnskap, men kommunen har gjennom overtagelsen fått overført slik rett. Samlet utgjør merverdiavgiften 7,2 mill. Kroner. Kommunen har rett til kompensasjon og fradrag fra staten for denne summen, men må etter regelverket fordele dette over ti år. Refundert merverdiavgift vil utgjøre 724 tusen kroner per år. I sak 7/2018 3. mai 2018 vedtok formannskapet i Fræna kommune at utbygger får 60 % av dette beløpet, mens kommunen beholder 40 %. Dette blir innarbeidet kommunens budsjetter i de neste 9 år.