Noter

Hustadvika kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Hustadvika kommune er det ingen kommunale foretak.

Kommunen eier 100 % av tre aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS, Torvvegen 28 AS og Aspekt Hustadvika AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS).

Regnskapsprinsipper og vurderingsregler

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise all tilgang på og bruk av midler i året. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter og inntekter i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal komme frem av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke.

Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

2023 er Hustadvika kommunes fjerde driftsår. Kommunen oppnådde et netto driftsresultat på -42,9 (36,0) mill. kroner i 2023. Dette er en betydelig forverring fra 2022. I prosent utgjør dette -2,91% (2,64%). Nærmere om årsaken til resultatet er kommentert nedenfor.

Kommunedirektøren mener at regnskapsåret 2023, viser et tilnærmet normalår. Pandemien som har påvirket de siste årenes resultat er nå historie. Som forventet har kommunen videreført et reelt merforbruk fra årene før og videre inn i 2023. I vedtatt budsjett for 2023 lå det inne kutt for å bremse denne utviklingen, men dette er bare delvis blitt realisert.

Skatte- og rammetilskuddet viser nå mer forventede variasjoner fra budsjettert beløp og utgjør ikke lenger de store avvikene.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultatet i 2023 endte med et negativt resultat på -42,9 (36,0) mill. kroner. Det er 16 mill. kroner dårligere enn budsjettert. Revidert budsjett i 2023 utgjorde -29,3 mill. kroner i netto driftsresultat.

Rammetilskuddet

Regnskapet viser en merinntekt på 7,1 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak mer skatteutjevning enn forventet.

Skatteinntektene

Kommunens skatteinntekter viser en svikt på 2 mill. kroner i forhold til budsjettet. I 2022 viste skatteinntektene en merinntekt på 18,4 mill. kroner.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt har en merinntekt på 600 tusen kroner.

Øremerkede statstilskudd

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2023 inntektsført 53 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på 2,5 mill. kroner i forhold til budsjett. Det var en merinntekt på midler fra Havbruksfondet på 5,9 mill. kroner.

Pensjonsutgifter

Pensjon ga kommunen 5 mill. kroner i mindreinntekt i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året.

Finansinntekter og finansutgifter

Avdrag er omtrent akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 11,6 mill. kroner. Dette skyldes at alle rentehevingene som ble vedtatt i 2023 ikke fikk full virkning før i 2024. Kommunen tok også opp lån sent på året i 2023. Hustadvika kommune har også ganske stor andel av sine lån bundet i faste renteavtaler. At det ble brukt mindre penger enn budsjettert på investeringer i 2023 bidrar også inn, siden det blir mindre låneopptak grunnet mye ubrukte lånemidler. 

Hustadvika kommune har 106 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning per 31.12.2023. I 2023 viser posten 10,7 mill. kroner i positiv avkastning. Budsjettet for 2023 var på 4,5 mill. kroner. Merinntekter i forhold til budsjett utgjør altså 6,2 mill. kroner.

Rammeområdene

Rammeområdene viser samlet et merforbruk på 54,3 (8,2) mill. kroner for 2023. Forklaring av avvik går frem av avviksforklaringene på de enkelte rammeområdene. Per 30.04.2023 viste rammeområdene et forventet merforbruk (prognose) på 17 mill. kroner. Per 31.08. rapporterte rammeområdene en prognose på 28,7 mill. kroner i merutgift. Per 31.12. viser regnskapet en forverring på ytterligere 25,6 mill. kroner.

De siste månedene har situasjonen altså endret seg betydelig.

I 2023 viser årsregnskapet at rapporteringen fra rammeområdene har vært lite presis, ikke minst sett i forhold til tidligere år. Mange rammeområder har i 2023 underrapportert det forventede merforbruket.

Tabellen under viser endelig avvik mellom regnskap og budsjett for rammeområdene i 2023. Kommunedirektøren har gitt kommentarer til det enkelte rammeområde senere i rapporten. Sum utgift på rammeområdene 1 021,2 (954,1) mill. kroner i 2023.

Disposisjonsfondet

Regnskapet i Hustadvika kommune kommer ut i balanse i 2023 etter at det er brukt 42,3 mill. kroner av disposisjonsfondet. Dette er 13,2 mill. kroner mer enn budsjettert. I 2022 satte kommunen av 33,1 mill. kroner til disposisjonsfondet

Per 31.12.2023 utgjorde disposisjonsfondet 91,2 (133,5) mill. kroner. Det utgjør 6,2% (9,8%) av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting på dette området er på 5% (om lag 73 mill. kroner).

Målsettinger

Kommunestyret har satt opp tre målsettinger for økonomien i Hustadvika kommune. Nedenfor følger kommentarer på disse tre punktene og resultatet per 31.12.2023.

Netto driftsresultat på 1,75% av driftsinntektene:

Netto driftsresultat ble negativt med 42,9 mill. kroner. Det er 13,5 mill. kroner svakere enn budsjettert og utgjør minus 2,91 % av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting er et netto driftsresultat på 1,75% som utgjør 26 mill. kroner. Det negative avviket utgjør 68,9 mill. kroner.

Disposisjonsfond tilsvarende 5% av brutto driftsinntekter:

Disposisjonsfondet utgjør per 31.12.2023 91,2 mill. Kroner. Dette utgjør 6,2% av brutto driftsinntekter. Her er det altså et lite positivt avvik i forhold til kommunestyrets målsetting.

Gjeldsgrad på 100%:

Målsettingen er en gjeldsgrad på maksimum 100% av samlet gjeld korrigert for gjeld på selvkostområdene. I 2023 utgjør gjeldsgraden om lag 91 prosent av sum driftsinntekter. I vedtatt handlings og økonomiplan vil gjeldsgraden være på 118% i 2027.

Hustadvika kommune jobber for at alle personer som er eller blir tilsatt i kommunen skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av verken funksjonsevne, kjønn, religion, legning eller etnisk tilhørighet.

Av de totalt 1275 ansatte i 2023 var fordelingen mellom kvinner og menn i de ulike aldersgruppene slik:

Når det gjelder alders- og kjønnsfordelingen er snittalderen for kvinner 43,5 og for menn 42,1 år. Snittalderen blant våre ansatte har gått ned siden i fjor for begge kjønn.

Vi ønsker å legge til rette for hele stillinger så langt dette lar seg gjøre. Arbeidet med heltidskultur er et viktig prosjekt som vi jobber aktivt med å få gjennomført først og fremst innen pleie og omsorgssektoren. Se ellers eget avsnitt om heltidskultur.

Det er pr. i dag ingen konkrete prosjekter i kommunen med formål om å få mer likevekt av menn og kvinner, rekruttering av personer med funksjonsnedsettelser eller å rekruttere personer med annen etnisk bakgrunn. Det er imidlertid tett dialog med enhet for integrering og NAV for å få arbeidspraksisplasser for disse gruppene. I kommunes tilsettingsreglementet ligger det føringer om at vi ved utlysning av stillinger først skal vurdere om det er ansatte som av helsemessige årsaker har behov for omplassering/midlertidig tilsetting. Det skal også vurderes om deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til stillingen. Når det gjelder selve annonseringen skal det også gå fram i måten vi annonserer på at vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming og etnisk eller nasjonal bakgrunn. Vi kan bli flinkere til å markedsføre stillinger der disse er spesielt egnet for personer med ulike funksjonshemminger eller med en annen etnisk bakgrunn.

Kommunen har utarbeidet retningslinjer både i forhold til konflikthåndtering, varsling, og for å motvirke seksuell trakassering. Retningslinjer for varsling vil bli revidert i 2024. Avvikshåndteringssystemet i kvalitetssystemet Compilo vil kunne være med å avdekke brudd på likestilling- eller diskrimineringsloven. I tillegg blir den vedtatte livsfasepolitikken brukt aktivt for å tilrettelegge for de ansatte i de ulike livssituasjonene. Dette har vi flere konkrete eksempler på både i forhold til ønsker om omplassering til annen stilling og i forbindelse med sykefraværsoppfølging.

Kommunens etiske retningslinjer gjelder for både ansatte og folkevalgte. De etiske retningslinjene skal medvirke til at alle kan utføre vervene og arbeidsoppgavene sine på en etisk forsvarlig og god måte. Etikk er en systematisk vurdering på hva som er rett og galt.

De etiske retningslinjer er tett knyttet opp mot kommunens grunnverdier IDAR som er nedfelt i kommunes arbeidsgiverpolitikk. IDAR står for:

IMØTEKOMMENDE

DYKTIG

ANSVARLIG

RESPEKT

De etiske retningslinjene er fast tema i grunnopplæring i arbeidsmiljø som gjennomføres for verneombud og tillitsvalgte (40 timers HMS-kurs).

Lederne skal gjennomgå de etiske retningslinjene med sine ansatte minst en gang pr. år. Ordfører skal minst to ganger i valgperioden gjennomgå og drøfte retningslinjene. Det ble ikke gjennomført slik gjennomgang i 2023.

Livsfasepolitikken vår skal avspeile likeverdighet for ansatte i alle aldersgrupper, og organisasjonen skal være preget av mangfold. Målet er at medarbeiderne skal oppleve arbeidsglede og engasjement og at den kompetansen de har blir brukt på best mulig måte.

Det er også et mål at livsfasepolitikken skal bidra til utvikling av helsefremmende arbeidsplasser og forebygge at arbeidstakere blir sykemeldt og faller ut av arbeidslivet.

Det siste året har vi hatt flere saker der ansatte har fått nytt arbeidssted eller endret arbeidssituasjon. I disse sakene har livsfasepolitikken blitt aktivt brukt. Dette har vært til fordel både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.

Livsfasepolitikken til Hustadvika kommune er nærmere beskrevet i eget kapittel i personalhåndboka.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse svinger noe, men lå i utgangen av 2023 på 80,1% for kvinner og 76,6% for menn. Dette er litt lavere enn i fjor for kvinner, men en del høyere for menn. Om vi ser bort fra de små deltidsstillingene ved Bud, Eide og Elnesvågen brannstasjon var stillingsprosenten for menn i utgangen av 2023 på 86,4%.

Kommunen har ikke gjort noen endringer i regnskapsprinsipp i 2023.

Kommunen skal betale årlige avdrag som samlet skal være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler.

Mottatte avdrag på videreutlån og refusjoner av gitte forskotteringer finansiert med lån kan bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån, jf KL 14-17, 2. ledd. Dersom slike mottatte avdrag benyttes til å betale avdrag på lån etter KL § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke redusere minimumsavdraget, jf KL § 14-18 tredje ledd.

Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier.

Etter § 3-5 og § 3-6 i års regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres over:

15 år For 2002 t.o.m. 2010

10 år For 2011 t.o.m. 2013

7 år F.o.m. 2014

Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl. § 14-6, 2. ledd nr. c). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt en positiv innvirkning på netto driftsresultat i 2023 med 81,3 millioner inklusiv arbeidsgiveravgift. Regnskapsførte pensjonsutgifter ble 71,7 millioner i 2023.

Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Alle Hustadvika kommunes garantier er godkjent av statsforvalteren.

Hustadvika kommune har utarbeidet etterkalkyler for gebyrfinansierte selvkosttjenester i henhold til ''Forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebryr (selvkostforskriften)''.

Kommunen benytter selvkostberegningsmodellen Momentum Selvkost Kommune.

Hva er selvkost:

Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som oppstillingen under viser, ikke være direkte sammenlignbare

Elementene i en selvkostkalkyle:

I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter).

Kalkulatoriske kapitalkostnader:

Ved beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og renter) skal fremmedfinansiering trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente.

Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig swap-rente + 1/2 %-poeng. I 2023 var denne lik 4,296 %.

Indirekte driftsutgifter og håndtering av over- og underskudd:

Selvkostforskriften fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i gebyrgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2023 i sin helhet være disponert innen 2028.

Krav om utarbeidelse av kalkyler:

I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Resultatet for 2023 var ikke kjent ved budsjettarbeidet i fjor høst. Dette forklarer avvik mellom prognose i høst og nå ved etterkalkyle.

Det er ikke solgt noen finansielle anleggsmidler i 2023.

Revisjonstjenestene utføres av Møre og Romsdal Revisjon SA

Kommunen eier 100 % av tre aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS, Aspekt Hustadvika AS og Torvvegen 28 AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:

Interkommunale samarbeid:

Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.

Interkommunale selskap/SA:

RIR IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS. I tillegg eies andeler i Møre og Romsdal revisjon SA.

Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:

I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen IKT, skogbruk, landbruk, PPT. Hustadvika kommune er medlem i Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.

Viser også til kommunens eierskapsmelding for mer detaljer.

Hustadvika kommune har ingen usikre forpliktelser.

Hustadvika kommune har ingen vesentlige poster

I desember 2020 overtok Hustadvika kommune offentlig infrastruktur på Lauvåsen boligfelt fra utbygger Elvebakken AS. Verdien er beregnet til 36,3 mill. Kroner. Overtagelsen skjer uten vederlag

I forbindelse med overtagelsen overtar kommunen rett til justering av merverdiavgift på overtatt anlegg. Utbygger hadde ikke kompensasjon eller fradrag for merverdiavgift i sitt regnskap, men kommunen har gjennom overtagelsen fått overført slik rett. Samlet utgjør merverdiavgiften 7,2 mill. Kroner. Kommunen har rett til kompensasjon og fradrag fra staten for denne summen, men må etter regelverket fordele dette over ti år. Refundert merverdiavgift vil utgjøre 724 tusen kroner per år. I sak 7/2018 3. mai 2018 vedtok formannskapet i Fræna kommune at utbygger får 60 % av dette beløpet, mens kommunen beholder 40 %.

I løpet av 2023 ble det sendt ut ca. 51 800 fakturaer/kreditnotaer på til sammen 287,2 mill. kroner. Av kunderestansene pr. 31.12.2023 er det kr. 588 059,- som er kategorisert som vanskelig å kreve inn. Dette er krav som er under tvangsinnkreving, eller som er omtvistet.

I er i løpet av 2023 vært gjort tapsføringer på til sammen kr 368 000,-. Dette gjelder krav som har vært sendt til namsmannen for tvangsinnkreving, men hvor tilbakemeldingen har vært intet til utlegg.