Noter

Hustadvika kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi samtidig som de beskriver omfanget av tjenesteproduksjonen. I Hustadvika kommune er det ingen kommunale foretak.

Kommunen eier 100 % av tre aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS, Torvvegen 28 AS og Aspekt Hustadvika AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS).

Regnskapsprinsipper og vurderingsregler

Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise all tilgang på og bruk av midler i året. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter og inntekter i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal komme frem av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke.

Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

2022 er Hustadvika kommunes tredje driftsår. Kommunen oppnådde et netto driftsresultat på 36,0 (55,4) mill. kroner i 2022. Dette er mindre enn i 2021, men likevel et meget godt resultat. I prosent utgjør dette 2,64 % som er nesten 1 % over kommunestyrets mål for 2022. Nærmere om årsaken til resultatet er kommentert nedenfor.

Kommunedirektøren mener at regnskapsåret 2022, slik som i 2020 og 2021, er betydelig påvirket av pandemien og store endringer i ytre forhold. Det er derfor vanskelig å bruke dette året som en god indikator på situasjonen i kommunen, det gjelder både tjenesteleveransen og økonomien. Kommunen vil dra med seg merforbruket på rammeområdene videre inn i 2023, mens de store merinntektene på skatt og Covid 19 ikke kan forventes å bli videreført. Dette er i stor grad tatt hensyn til i kommunestyrets vedtatte budsjett for 2023.

Skatte- og rammetilskudd inntektene har vært betydelig bedre enn forutsatt. Disse var i det foreslåtte statsbudsjettet satt til 859 mill. kroner. Dette stemmer overens med Hustadvika budsjett. Det har vært endringer i løpet av året både på statens anslag og kommunens budsjett. Ved budsjettrevidering 2. tertial lå kommunens forventede inntekter på 880 mill. kroner. Dette var 1,5 mill. høyere enn siste anslag fra KS (juni). Regnskapet for 2022 viser en inntekt på 925. mill. kroner på skatt og ramme. Dette er 64,8 mill. mer enn det som var i vedtatt statsbudsjett.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultatet i 2022 endte med et positivt resultat på 35,9 (55,4) mill. kroner. Det er 38,9 mill. kroner bedre enn budsjett.

Rammetilskuddet

Det ble gjort betydelige endringer i rammetilskuddet gjennom året. Det kom ekstra midler fra staten i forbindelse med pandemien og det meste av dette kom gjennom rammetilskuddet fra staten. Det er samlet mottatt 19,4 (21,8) mill. kroner i ekstra tilskudd. 5 millioner kroner ble fordelt ut på rammeområdene i 2022 i sak om revidert budsjett I.

Regnskapet viser en merinntekt på 19,6 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette skyldes Covid midler og mer skatteutjevning enn forventet kom i desember.

Skatteinntektene

Skatteinntektene har en merinntekt på 18,4 mill. kroner. Skatteinngangen siste del av året ble betydelig bedre enn budsjettert.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt har en merinntekt på 213 tusen kroner.

Øremerkede statstilskudd

På posten øremerkede statstilskudd har kommunen i 2021 inntektsført 53 mill. kroner. Dette gir en mindreinntekt på 200 tusen kroner i forhold til budsjett. Det var en mindreinntekt på refusjon på ressurskrevende brukere på 3,8 mill. kroner. Det var en merinntekt på midler fra Havbruksfondet på 3,6 mill. kroner.

Pensjonsutgifter

Pensjon ga kommunen 5,5 mill. kroner i mindreutgift i forhold til budsjett. Kommunen selv gjør anslag på disse utgiftene i budsjettet og endelige oppgaver fra KLP og SPK er tilgjengelige først tidlig inn i det nye året. Avviket er stort og skyldes endringer i innretningen av pensjonskassen.

Finansinntekter og finansutgifter

Avdrag er omtrent akkurat på budsjett mens renteutgiftene viser en mindreutgift på 1,8 mill. kroner. Dette skyldes at alle rentehevingene som ble vedtatt i 2022 i fikk full virkning før i 2023. Hustadvika kommune har også ganske stor andel av sine lån bundet i faste renteavtaler. At det ble brukt mindre penger enn budsjettert på investeringer i 2021 bidrar også inn, siden det blir mindre låneopptak grunnet mye ubrukte lånemidler.

Hustadvika kommune har 105,5 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management og Odin Forvaltning per 31.12.2022. I 2022 viser posten 3,1 mill. kroner i negativ avkastning. Det opprinnelige budsjettet for 2022 var på 4,5 mill. kroner. Dette ble revidert til kr. 0,- i løpet av 2022. Merutgift i forhold til budsjett utgjør altså 3,1 mill. kroner.

Rammeområdene

Rammeområdene viser samlet et merforbruk på 8,2 (23,1) mill. kroner for 2022. Forklaring av avvik går frem av avviksforklaringene på de enkelte rammeområdene. Per 30.04.2022 viste rammeområdene et forventet merforbruk (prognose) på 51 mill. kroner. Rammeområdene ble tilført 41,9 mill. kroner i sak om revidert budsjett I våren 2022. Per 31.08. rapporterte rammeområdene en prognose på 28,2 mill. kroner i merutgift. Per 31.12. viser rapporten en forbedring på 20 mill. kroner. De siste månedene har situasjonen endret seg betydelig bl.a. som følge av tilskudd fra Integreringsdirektoratet og betydelig reduserte utgifter på oppvekst felles. Fellesutgifter pensjon har også fått en betydelig merinntekt. Nå i årsavslutningen er det endelige resultatet som vist under på 8,2 mill. kroner. Hvis vi korrigerer for pensjon som ikke var kjent per 31.08. og det samme for rammeområdet Helse og velferd felles (integreringsenheten), blir avviket redusert til 2 mill. kroner i forhold til rapportering per 31.08. Selv om det er store avvik mellom rammeområdene viser dette at samlet var rapporteringen rimelig god. Tabellen under viser endelig avvik mellom regnskap og budsjett for rammeområdene i 2022. Kommunedirektøren har gitt kommentarer til det enkelte rammeområde senere i rapporten. Sum utgift på rammeområdene 954,1 (915,6) mill. kroner i 2022.

Disposisjonsfondet

Regnskapet i Hustadvika kommune kommer ut i balanse i 2022 etter at det er overført 33,1 mill. kroner til disposisjonsfondet. I fjor satt kommunen av 61,4 mill. kroner til disposisjonsfondet. I år overføres 33,1 mill. kroner mer enn budsjettert.

Disposisjonsfondet utgjør nå per 31.12.2022 133,5 (100,4) mill. kroner. Det utgjør 9,8 prosent av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting på dette området er på 5% (om lag 68 mill. kroner).

Målsettinger

Kommunestyret har satt opp tre målsettinger for økonomien i Hustadvika kommune. Nedenfor følger kommentarer på disse tre punktene og resultatet per 31.12.2022.

Netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene:

Netto driftsresultat ble positivt med 36 mill. kroner. Det er 39 mill. kroner bedre enn budsjettert og utgjør 2,6 % av driftsinntektene. Kommunestyrets målsetting er et netto driftsresultat på 1,75 % som utgjør 24 mill. kroner.

Disposisjonsfond tilsvarende 5 % av brutto driftsinntekter:

Disposisjonsfondet utgjør per 31.12.2022 133,5 mill. Kroner. Dette utgjør 9,8 % av brutto driftsinntekter.

Gjeldsgrad på 100 %:

Målsettingen er en gjeldsgrad på maksimum 100 % av samlet gjeld korrigert for gjeld på selvkostområdene. I 2022 utgjør gjeldsgraden om lag 89 prosent av sum driftsinntekter. I gjeldende økonomiplan vil gjeldsgraden være på 114 % i 2026. Det er usikkert om når målet kan nås.

Hustadvika kommune jobber for at alle personer som er eller blir tilsatt i kommunen skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av verken funksjonsevne, kjønn, religion, legning eller etnisk tilhørighet.

Av de totalt 1 238 ansatte i 2022 var 1037 (83,9%) kvinner og 199 (16,1%) menn. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er 81,0% for kvinner og 73,4% for menn. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner har gått opp fra 79,6% i 2021.

Når det gjelder alders- og kjønnsfordelingen er snittalderen på kvinner 44,2 år mens for menn er snittalderen 44,5. Gjennomsnittlig alder har øket litt fra i fjor.

Vi ønsker å legge til rette for hele stillinger så langt dette lar seg gjøre. Arbeidet med heltidskultur er et viktig prosjekt som vi jobber aktivt med å få gjennomført først og fremst innen pleie og omsorgssektoren. Se ellers eget avsnitt om heltidskultur.

Det er pr. i dag ingen konkrete prosjekter i kommunen med formål om å få mer likevekt av menn og kvinner, rekruttering av personer med funksjonsnedsettelser eller å rekruttere personer med annen etnisk bakgrunn. I kommunes tilsettingsreglementet ligger det imidlertid føringer om at vi ved utlysning av stillinger først skal vurdere om det er ansatte som av helsemessige årsaker har behov for omplassering/midlertidig tilsetting. Det skal også vurderes om deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til stillingen. Når det gjelder selve annonseringen skal det også gå fram i måten vi annonserer på at vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming og etnisk eller nasjonal bakgrunn. Vi kan bli flinkere til å markedsføre stillinger der disse er spesielt egnet for personer med ulike funksjonshemminger eller med en annen etnisk bakgrunn.

Kommunen har utarbeidet retningslinjer både ift. konflikthåndtering, varsling, og for å motvirke seksuell trakassering. Også avvikshåndteringssystemet i kvalitetssystemet Compilo vil kunne være med å avdekke brudd på likestilling- eller diskrimineringsloven. I tillegg blir den vedtatte livsfasepolitikken brukt aktivt for å tilrettelegge for de ansatte i de ulike livssituasjonene. Dette har vi flere konkrete eksempler på både ift. ønsker omplassering til annen stilling og i forbindelse med sykefraværsoppfølging.

Kommunens etiske retningslinjer gjelder for både ansatte og folkevalgte. De etiske retningslinjene skal medvirke til at alle kan utføre vervene og arbeidsoppgavene sine på en etisk forsvarlig og god måte. Etikk er en systematisk vurdering på hva som er rett og galt.

De etiske retningslinjer er tett knyttet opp mot kommunens grunnverdier IDAR som er nedfelt i kommunes arbeidsgiverpolitikk. IDAR står for:

IMØTEKOMMENDE

DYKTIG

ANSVARLIG

RESPEKT

De etiske retningslinjene blir sendt ut til alle nytilsatte og disse må signeres med bekreftelse på at den ansatte har forstått og godkjent retningslinjene.

De etiske retningslinjene har også vært tema i grunnopplæring i arbeidsmiljø som har vært gjennomført for verneombud og tillitsvalgte (40 timers HMS-kurs) og ledere (15-timers HMS-kurs).

Lederne skal gjennomgå de etiske retningslinjene med sine ansatte minst en gang pr. år. Ordfører skal minst to ganger i valgperioden gjennomgå og drøfte retningslinjene. Det ble ikke gjennomført opplæring i de etiske retningslinjene for lederne i 2022. Dette var sist gjort i 2021 og må prioriteres i 2023.

Livsfasepolitikken vår skal avspeile likeverdighet for ansatte i alle aldersgrupper, og organisasjonen skal være preget av mangfold. Målet er at medarbeiderne skal oppleve arbeidsglede og engasjement og at den kompetansen de har blir brukt på best mulig måte.

Det er også et mål at livsfasepolitikken skal bidra til utvikling av helsefremmende arbeidsplasser og forebygge at arbeidstakere blir sykemeldt og faller ut av arbeidslivet.

Det siste året har vi hatt flere saker der ansatte har fått nytt arbeidssted eller endret arbeidssituasjon. I disse sakene har livsfasepolitikken blitt aktivt brukt. Dette har vært til fordel både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.

Livsfasepolitikken til Hustadvika kommune er nærmere beskrevet i eget kapittel i personalhåndboka.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunen lå ved utgangen av 2021 på 78,9%. For kvinner var gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79,3% og for menn 74,4%. Trenden viser at gjennomsnittlig stillingsstørrelse har gått litt ned fra 2020.

Fræna kommune etablerte i 2018 en arbeidsgruppe som skulle bidra til å øke andelen heltidsansatte. Dette arbeidet er videreført i Hustadvika kommune og vi er deltakere i et prosjekt som gjelder etablering av heltidskultur. KS konsulent bistår med sin erfaring og kompetanse. Satsingen er forankret hos både kommunedirektør, ordfører og hovedtillitsvalgte. Heltidskultur er en av flere strategier for å nå hovedmålet om å være en fremtidsrettet og fleksibel organisasjon.

Det var våren 2020 planlagt en heltidskulturkonferanse sammen med Molde kommune og KS, men denne ble avlyst på grunn av Covid-19. Samlingen ble gjennomført 15.09.21 på Scandic Seilet som et startskudd på heltidskulturprosjektet. Arbeidsgruppen har særlig søkelys på pleie- og omsorgstjenesten hvor andelen deltidsansatte er størst. Arbeidsgruppen har definert hva kommunen mener med heltidskultur og satt opp hovedmål og delmål for arbeidet med heltidskultur.

Kommunen har ikke gjort noen endringer i regnskapsprinsipp i 2022.

Kommunen skal betale årlige avdrag som samlet skal være minst lik størrelsen på kommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler.

I regnskapet for 2020 var det en feil i beregning av avdrag, som førte til at betalt avdrag ble 3 365 for lite. Dette har vi kompensert med å betale ekstra avdrag i 2021. Samlet utgiftsførte avdrag for 2020 og 2021 er over summen for beregnet minimumsavdrag samme periode.

Mottatte avdrag på videreutlån og refusjoner av gitte forskotteringer finansiert med lån kan bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån, jf KL 14-17, 2. ledd. Dersom slike mottatte avdrag benyttes til å betale avdrag på lån etter KL § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke redusere minimumsavdraget, jf KL § 14-18 tredje ledd.

Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier.

Etter § 3-5 og § 3-6 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres over:

• 15 år - Fra 2002 til 2010
• 10 år - Fra 2011 til 2013
• 7 år - Fra 2014 til 2020

Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl § 14-6, 2. leddnr c). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2020. ved at regnskapsførte pensjonsforpliktelser er kr. 690 257,- lavere enn faktisk betalt pensjonspremier.

Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

Alle Hustadvika kommunes garantier er godkjent av statsforvalteren.

Hustadvika kommune har utarbeidet etterkalkyler for gebyrfinansierte selvkosttjenester i henhold til ''Forskrift om beregning av selvkost''.Kommunen benytter selvkostberegningsmodellen Momentum Selvkost Kommune.

Hva er selvkost:

Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som oppstillingen under viser, ikke være direkte sammenlignbare

Elementene i en selvkostkalkyle:

I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter).

Kalkulatoriske kapitalkostnader:

Ved beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og renter) skal fremmedfinansiering trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning som kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente.

Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig swap-rente + 1/2 %-poeng. I 2022 var denne lik 3,536 %.

Indirekte driftsutgifter og håndtering av over- og underskudd:

Selvkostforskriften fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i gebyrgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2022 i sin helhet være disponert innen 2027.

Krav om utarbeidelse av kalkyler:

I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Resultatet for 2022 var ikke kjent ved budsjettarbeidet i fjor høst. Dette forklarer avvik mellom prognose i høst og nå ved etterkalkyle.

Revisjonstjenestene utføres av Møre og Romsdal Revisjon SA

Kommunen eier 100 % av tre aksjeselskap. Det er Eiendomsselskapet Norlund AS, Aspekt Hustadvika AS og Torvvegen 28 AS.

Kommunen er i tillegg deltaker i flere interkommunale samarbeid og interkommunale selskap (IKS). De viktigste nevnes her:

Interkommunale samarbeid:

Ingen spesifikke. Se under om vertkommunesamarbeid.

Interkommunale selskap/SA:

RIR IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Krisesenteret i Molde og Romsdal IKS og Gassror IKS. I tillegg eies andeler i Møre og Romsdal revisjon SA.

Andre avtaler og vertskommunesamarbeid:

I tillegg er det inngått avtaler om samarbeid innen skogbruk, landbruk, Rus og psykiatri og PPT. Hustadvika kommune er medlem i Nordmøre interkommunale innkjøpstjeneste (NII). Dette er en vertskommuneavtale der de ansatte er tilknyttet Kristiansund kommune.

Viser også til kommunens eierskapsmelding for mer detaljer.

Hustadvika kommune har ingen usikre forpliktelser.

Gangveien Bud – Bergset

Kommunen bokførte i 2018 en fordring på tilskudd til dette prosjektet med 3,1 mill. kroner. Statens vegvesen betalte ut beløpet i desember 2021. Ved en feil ble tilskuddet inntektsført på nytt i 2021. Dette ble rettet i 2022 ved at 3,1 mill. kroner blir utgiftsført i investeringsregnskapet for å nulle ut fordring mot Statens vegvesen.

Det er tatt en gjennomgang av verdi av tomtefelt i 2022. Verdien er satt lik salgspris på tomtene. Dette medførte en nedskriving i verdier på ca. 49 mill. kroner.

I regnskapet for 2021 ble det bokført 9,5 mill. kroner i balansen som var beregning av arbeidsgiveravgift av differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser.

Dette ble i regnskapet for 2022 korrigert til kroner 0,- da det ikke skal bokføres arbeidsgiveravgift hvis pensjonsmidlene totalt er større en pensjonsforpliktelsene i kommunen. For 2022 er midlene større enn forpliktelsene. Bokført beløp skal derfor være kr. 0,-

Det er oppdaget at næringslivsforsikringene til Hustadvika kommune for 2022 ble bokført i 2021 og ikke 2022. Det er derfor bokført ca. 800 000,- mindre i 2022 enn hva som er egentlige påløpte kostnader. Dette gjelder driftsutgiftene på rammeområdet kommunedirektøren.

I desember 2020 overtok Hustadvika kommune offentlig infrastruktur på Lauvåsen boligfelt fra utbygger Elvebakken AS. Verdien er beregnet til 36,3 mill. Kroner. Overtagelsen skjer uten vederlag

I forbindelse med overtagelsen overtar kommunen rett til justering av merverdiavgift på overtatt anlegg. Utbygger hadde ikke kompensasjon eller fradrag for merverdiavgift i sitt regnskap, men kommunen har gjennom overtagelsen fått overført slik rett. Samlet utgjør merverdiavgiften 7,2 mill. Kroner. Kommunen har rett til kompensasjon og fradrag fra staten for denne summen, men må etter regelverket fordele dette over ti år. Refundert merverdiavgift vil utgjøre 724 tusen kroner per år. I sak 7/2018 3. mai 2018 vedtok formannskapet i Fræna kommune at utbygger får 60 % av dette beløpet, mens kommunen beholder 40 %.

I løpet av 2022 ble det sendt ut ca. 49 700 fakturaer/kreditnotaer på til sammen 244,7 mill. kroner. Av kunderestansene pr. 31.12.2022 er det kr. 1 419 700,- som er kategorisert som vanskelig å kreve inn. Dette er krav som er under tvangsinnkreving, eller som er omtvistet.

I er i løpet av 2022 vært gjort tapsføringer på til sammen kr 65 000,-. Dette gjelder krav som har vært sendt til namsmannen for tvangsinnkreving, men hvor tilbakemeldingen har vært intet til utlegg.

I tillegg er det avsatt kr. 500 000,- til eventuelle framtidige tapsføringer.