Avviksforklaring 2022 - Driftsregnskapet

Rammeområde Regnskap 2022 Rev. Budsjett 2022 Oppr. Budsjett 2022 Avvik i kroner
Politisk styring 6 429 7 181 6 196 752
Kommunedirektør 53 699 52 394 52 094 -1 305
Samfunnsutvikling 18 801 18 654 17 704 -147
Familiens hus 107 334 102 288 91 825 -5 046
Oppvekst felles 103 268 112 955 112 305 9 687
Kommunale barnehager 59 123 56 231 54 741 -2 892
Skoler 183 279 178 690 171 180 -4 589
Helse og velferd - felles 2 825 15 267 15 182 12 442
Helse og mestring 46 007 44 183 37 731 -1 824
Hjemmebaserte tjenester 59 833 56 548 53 738 -3 285
Institusjoner og omsorgsleiligheter 115 462 111 874 109 564 -3 588
Bo og habilitering 111 201 109 762 108 832 -1 439
NAV 17 212 15 404 15 319 -1 808
Kommunalteknikk -1 125 -2 723 -4 293 -1 598
Bygg og eiendom 45 724 42 741 37 813 -2 983
Plan og byggesak 8 437 3 922 3 602 -4 515
Brann og beredskap 14 231 12 038 10 975 -2 193
Landbruk og miljø 2 353 2 947 2 931 594
Fellesutgifter pensjon -26 035 -20 500 -20 500 5 535
Sum 928 058 919 856 876 939 -8 202
Per 30.04.2022 viste rammeområdene et forventet merforbruk (prognose) på 51 mill. kroner. Per 31.08.2022 viste rammeområdene et forventet merforbruk på 28 mill. kroner. Det var da gjennomført en betydelig revidering av budsjettet. Rammeområdene ble tilført 41,9 mill. kroner i sak om revidert budsjett I våren 2022. Ved rapportering 31.10.2022 viste prognosen et forventet merforbruk på 32 mill. kroner. De siste månedene har situasjonen endret seg betydelig bl.a. som følge av tilskudd fra Integreringsdirektoratet og betydelig reduserte utgifter på oppvekst felles. Fellesutgifter pensjon har også fått en betydelig merinntekt. Nå i årsavslutningen er det endelige resultatet (merforbruk) som vist over på 8,2 mill. kroner.

Rapportering per 31.08. som viser et forventet merforbruk på 28 mill. kroner er den siste rapportering som gikk helt frem til kommunestyret. Avviket mellom dette beløpet og endelig resultat utgjør 20 mill. kroner. Hvis vi korrigerer for pensjon som ikke var kjent per 31.08. og det samme for rammeområdet Helse og velferd felles (integreringsenheten), blir avviket redusert til 2 mill. kroner. Selv om det er store avvik mellom rammeområdene viser dette at samlet var rapporteringen rimelig god.

Sum utgift på rammeområdene 928 058 mill. kroner i 2022.

Avviksforklaring Rammeområdene - 2022

Politisk styring:

Rammeområdet viser 752 tusen kroner i mindreutgift for 2022. Både politiske møter og kontrollutvalget har mindreutgifter, mens revisjonsutgiftene viser et merforbruk på 374 tusen kroner Merutgiftene på revisjon består bl.a. i økte utgifter som følge av forvaltningsrevisjon vedr. RIR IKS.

Kommunedirektør:

Rammeområdet kommunedirektøren har i 2022 et merforbruk på, 1,3 mill. kroner. Det utgjør 2 % av samlet budsjett.

Hovedårsaken til merforbruket ligger på IKT kapitlet som i 2022 har hatt et betydelig merforbruk som følge av økte utgifter til kjøp av tjenester fra ROR IKT og konsulenttjenester. Også Plan har hatt et betydelig merforbruk som skyldes kjøp av konsulenttjenester.

Samfunnsutvikling:

Samfunnsutvikling har samlet i 2022 hatt et merforbruk på 0,1 mill. kroner. Kultur har et negativt avvik på 0,3 mill. kroner.

Familiens hus:

Familiens hus har et merforbruk på 5,0 mill. kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til vedtak om helse- og omsorgstjenester lagt til Familiens Hus. Det er ei generell økning både i antall vedtak og vedtakenes omfang. Enkelte vedtak fattes på bakgrunn av svært store behov.

Oppvekst felles:

Oppvekst felles har et mindreforbruk på 9,7 mill. kroner i 2022. Mindreforbruket er knyttet til redusert kostnad ved kjøp av elevplasser i andre kommuner, inkludert Aukra og Molde (Tøndergård), samt mindre overføring til private barnehager dette året.

Opplæringssenteret utgjør 1,8 mill. kroner av mindreforbruket. Grunnen til mindreforbruk var den høye tilstrømningen av flyktninger. Persontilskuddet fra staten dekker 70% av kostnadene til drift av norskopplæringen.

Bjørnsund Leirskole har 0,5 mill. kroner i merforbruk. Leirskolen har hatt noe merforbruk på vikarbruk i 2022. Flere ansatte har vært ute med sykemelding i flere perioder. Vi har også hatt merforbruk på båtvedlikehold da vi satte i stand servicebåten vår for salg. Båten ble solgt
og inntektene vises under innvesteringer. Vi har også hatt uforutsette utgifter med skolens værutsatte kaianlegg.

Tiltak for å holde budsjett og redusere kostnader var bl.a å selge servicebåten da skolen har relativt høye kostnader med båtdrift (stor økning i drivstoffutgifter og vedlikeholdskostnader). Matvarer og annet nødvendig driftsmateriell har også steget mye i 2023.

Kommunale barnehager:

Kommunale barnehager har et merforbruk på 2,9 mill. kroner i 2022. Lønnsutgifter knyttet til vikarbruk, grunnet høyt sykefravær, sommerdrift og økte utgifter generelt forklarer merforbruket.

Skoler:

Skolene hadde et merforbruk på 4,6 millioner i 2022. Det er samlet sett lønnsutgiftene som gir merforbruk på dette rammeområdet. Utfordringer og tilrettelegging rundt enkeltelever og et høyere vikarbruk grunnet sykefravær er blant annet et konkret eksempel på merforbruk.

Helse og velferd felles:

Helse og velferd felles hadde et mindreforbruk på 12,4 mill. kroner i 2022. Rammeområdet som består av kommunalsjefen og hans stab, mestringsenheten og enhet for integrering. Merforbruket skyldes et avvik i forhold til budsjettert resultat på enhet for integrering.

2022 var et år det var vanskelig å budsjettere da Integreringsenheten hele tiden var i uvisse om kommunen ville bosette det antall vi var anmodet om å bosette. Bosettingstakten økte utover høsten og vi bosatte bortimot 40 personer i løpet av november og desember.

På konto for introduksjonsstønad har det vært lite forbruk i forhold til antall bosatte, men det skyldes sen bosetting slik at de begynner å få stønad først i 23. Det vil ha innvirkning på denne kontoen i 23 da majoriteten av de bosatte i 22 vil få introduksjonsprogram i 23. Kommunen har mottatt store beløp for mottak av flyktninger i 2022. Dette er ikke øremerkede midler og ubrukte midler blir derfor ikke avsatt til bundet fond. Det er i 2022 mottatt 24, 4 mill. kroner mer enn budsjettert i tilskudd. 13 millioner mottok kommunen i desember 2022. Dette er en del av årets positive resultat og blir avsatt til disposisjonsfondet. Midlene vil sannsynligvis måtte brukes på flyktninger et senere år.

Forebygging, helse og rehabilitering:

Forebygging, helse og rehabilitering fikk et merforbruk på 1,8 millioner i 2022. Kommunen måtte kjøpe ut legehjemler, utstyr mm ved overtakelse av Eide legekontor og utstyr nye lokaler til Gnisten. Utgifter til Norsk Helsenett er nye og var ikke kjent i budsjettprosessen. Vi for senere bli belastet IKT.

Legevaktutgiftene ble betydelig større enn budsjettert.

Hjemmebaserte tjenester:

Hjemmebaserte tjenester hadde et merforbruk på 3,3 mill. kroner i 2022. Enheten rapporterer at dette skyldes flere ny oppstartede tiltak og øning i tiltak i hjemmet til brukere. Samt at en måtte innføre rekruteringstillegg grunnet store utfordringer for å få bemanning på plass. Mye overtid. Hjemmedødsfall. Måtte investere i nye telefoner for å få LMP til å virke. Økning i kjøp av renholdstjenenester etter ny anbudsrunde. Dyrt drivstoff som førte til økning i drivstoffutgifter. Mye utskiftninger av personale og stadig vakanser.

Institusjoner og omsorgsleiligheter:

Institusjoner og omsorgsleiligheter fikk et merforbruk på 3,6 mill. kroner i 2022. Årsaken til merforbruk er mangel på sykepleiere, avvik overtid og bruk av vikarer relatert til høyt sykefravær, herunder langtidssykefravær og flere omganger med Corona blant ansatte. Spesielt utfordrende har det vært på natt der en må ha sykepleier. Ekstra innleie pga urolige brukere ved noen avdelinger. Ellers har en måtte bruke de vikarer en har hatt tilgang på.
Noen institusjoner har hatt langt større inntekt på betaling for opphold.

Bofellesskap:

Bofellesskap hadde i 2022 et merforbruk på 1,5 mill. kroner. Tre av enhetene går med et merforbruk.

Mikalmarka hadde et merforbruk på kr. 683 000,- i 2022. Mikalmarka fikk 2 nye beboere etter at rammen for 2022 ble vedtatt, de hadde vedtak om hjelp som førte til at bemanningen måtte økes. I tillegg fattet de et tvangsvedtak på en beboer, som etter vedtaket måtte få 1:1 bemanning, noe vedkommende ikke hadde fra før, dette ble det heller ikke kompenser for i økt ramme. Mikalmarka har fått redusert sykefraværet betydelig i 2022.
Flere melder om store merutgifter som følge av koronarelatert fravær.

NAV:

NAV hadde et merforbruk på 1,8 mill. kroner i 2022. Årsaker til merforbruket er bl.a.:

Vedtak om ekstra utbetaling av økonomisk sosialhjelp i desember
Oppfølging av ukrainske flyktninger (mye tatt på overtid på grunn av ressursmangel)

Økte levekostnader for de som er avhengig av sosialhjelp

Kommunalteknikk:

Kommunalteknikk hadde en mindreinntekt på 1,6 mill. kroner i 2022.

Årsaken til merforbruket/mindreinntekten er større vedlikeholdskostnader på gatelys og høyere strømutgifter. På vei er brøyteutgiftene høyere enn forventet men vedlikeholdsutgifter har innsparing. Samlet er det en mindreutgift på vei.

På selvkostområdene har vann en liten svikt i inntektene og avløp har merinntekter. Samtidig er det kommet til større vedlikeholdsutgifter enn planlagt. Det er kjøpt tjenester i fra RIR for 349 000 kroner mer enn budsjettert

Bygg og eiendom:

Bygg og eiendom hadde et merforbruk på 3,0 mill. kroner i 2022. Høye strømpriser utgjør 1,5 mill. kroner av dette. Ellers har svømmebassenget ved Eide u-skole fått nødvendig vedlikehold og det har gitt 400 tusen kroner i merforbruk. I tillegg har det oppstått uforutsette utgifter på flere bygg, som skifting av vinduer og reparasjon av heis.

Plan og byggesak:

Plan og byggesak hadde et merforbruk på 4,5 mill. kroner i 2022.

Pga manglende saksbehandlere/kapasitet er det innleid betydelig ekstern bistand (ca. 2 400 000 kr) hos byggesak og planavdelingen.
Den lave dekningsgrad for gebyrene (selvkost) indikerer at gebyrene er for lave, og at dette er en viktig faktor for inntektssvikt ved avdelingen. At gebyrene er for lave for spesielt oppmåling og byggesak, bekreftes også ved å sammenligne gebyrer i andre kommuner innenfor samme kostragruppe. Fra og med 2023 er selvkostgraden redusert for mange stillinger ved Plan og byggesak. Dette var nødvendig da flere stillinger har hatt en urealistisk høy selvkostgrad ved beregning av gebyrene det enkelte år. Justeringen for 2023 gjør samtidig at en økt del av lønnskostnadene må dekkes over rammen (ikke selvkost).

Kapasitetsproblemer på byggesak har bidratt til overskridelse av tidsfrister og tapte gebyrer. Fra sensommeren og utover høsten 2022, er det innleid betydelig ekstra kapasitet som har redusert ytterligere tapte gebyrer. Samtidig har dette ført til at det er brukt ca. 900 000 kr på innleie av ekstern bistand. En finansiell dekningsgrad på 76 % på et område som skal være 100 % selvkost, hentyder også at gebyrnivået på byggesak er noe lavt.

Planavdelingen jobber med reguleringsplaner som er tidkrevende, slik at det går lengre tid mellom når det faktureres. Politisk er det vedtatt at Plan skal ha en dekningsgrad på 70 % (30 % skal subsidieres av kommunen og overføres til Planavdelingen). En finansiell dekningsgrad på 23 % på et område som skal være 70 % selvkost, hentyder at gebyrnivået ved planavdelingen er for lavt. Dette er samtidig vanskelig å forklare, siden gebyrnivået er høyere enn snittet for kommuner i samme kostragruppe. Noe av forklaringen er at det varierer mellom kommunene hva som legges inn i gebyrgrunnlaget og hvor mye som subsidieres av kommunekassen.

Oppmålingsavdelingen har siden 01.01.2020 hatt betydelige kapasitetsproblemer. Resultatet har vært lang saksbehandlingstid og tapte gebyrer pga. oversitting av saksbehandlingsfrister. En finansiell dekningsgrad på 49 % på et område som skal være 100 % selvkost, hentyder også at gebyrnivået på oppmålingsavdelingen er fortsatt for lavt.

Brann og beredskap:

Brann og beredskap hadde et merforbruk på 2,2 mill. kroner. Grunnen til merforbruk er stadig økning i antall hendelser brann og redning blir utkalt på.

Landbruk og miljø:

Landbruk og miljø hadde et mindreforbruk på 0,6 mill. kroner i 2022. Det er et betydelig mindreforbruk på lønnsutgifter da avdelingen har hatt en vakant stilling fra mai til desember.
Inntektene fra andre kommuner er høyere da inntekter fra salg av tjenester til Averøy kommune ikke var lagt inn i budsjettet pga usikkerhet om lengden på avtalen.

Fellesutgifter pensjon:

Fellesutgifter pensjon hadde et merinntekt på 5,5 mill. kroner i 2022. Det ble noe lavere pensjonskostnader enn forventet og beregnet. Nye beregninger fra KLP kom i månedsskiftet september/oktober 2022.

Merforbruk fordelt på sektor

Tall i hele tusen
Bevilgning- Drift Regnskap 2022 Rev. Budsjett 2022 Avvik
0
1 Rammetilskudd 505 416 485 816 -19 600
2 Inntekts- og formueskatt 420 431 402 000 -18 431
3 Eiendomsskatt 63 230 63 017 -213
4 Andre generelle driftsinntekter 53 072 53 246 174
5 Sum generelle driftsinntekter 1 042 149 1 004 079 -38 070
6 Sum bevilgninger drift, netto 925 268 922 806 -2 462
7 Avskrivninger 62 888 62 000 -888
8 Sum netto driftsutgifter 988 156 984 806 -3 350
9 Brutto driftsresultat 53 993 19 273 -34 720
10 Renteinntekter 7 381 2 000 -5 381
11 Utbytter 0 0 0
12 Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler -3 145 0 3 145
13 Renteutgifter 32 189 34 053 1 864
14 Avdrag på lån 52 955 52 170 -785
15 Netto finansutgifter -80 908 -84 223 -3 315
16 Motpost avskrivninger 62 888 62 000 -888
17 Netto driftsresultat 35 973 -2 950 -38 923
Disponering eller dekning av netto driftsresultat
18 Overføring til investering 9 0 -9
19 Avsetninger til bundne driftsfond 7 948 678 -7 270
20 Bruk av bundne driftsfond -5 136 -3 628 1 508
21 Avsetning til disposisjonsfond 33 152 0 -33 152
22 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0
23 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0
24 Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat 35 973 -2 950 -38 923
25 Fremført til inndekning i senere år (merforbruk) 0 0 0

Avviksforklaring - Inntektsrammen

Rammetilskudd:

Kommunen har i 2022 et positivt avvik på denne posten på 19,6 mill. kroner. Av dette utgjør 12,4 mill. kroner merinntekt på rammeoverføringene og dette skyldes en bevilgning fra regjeringen i desember 2022 på Covid 19 midler. I tillegg mottok kommunen 7,2 mill. kroner mer enn varslet og budsjettert fra utjevningsordningen for skatt. Også denne merinntekten ble synlig og meddelt kommunen på slutten av året. Siste overføring for 2022 kom tidlig i februar 2023.

Inntekts og formueskatt:

I 2022 har kommunen en merinntekt på skatteinntekter på samlet 18,4 mill. kroner. I forhold til budsjettet utgjør avviket 4,4 %. Økningen i skatteinngang kom på slutten av året og kom overraskende på kommunesektoren. Det positive avviket oppstod i hovedsak i november og desember måned.

Eiendomsskatt:

Hustadvika kommune fikk inn 213 tusen kroner mer enn budsjettert i eiendomsskatt i 2022. Samlet inntekt utgjorde 63,2 mill. kroner.

Andre generelle inntekter:

Det ble 174 tusen kroner i mindreinntekt på generelle inntekter i 2022 i forhold til budsjettet. Dette skyldes mindre inntekter i forbindelse med ressurskrevende brukere enn budsjettert.

Avskrivinger:

Det var kun et avvik på 888 tusen kroner på avskrivinger og motpost avskrivinger i 2022.

Renteinntekter:

Det ble en merinntekt på 5,4 mill. kroner i på renter i 2022. Dette skyldes høyere renter enn beregnet og at kommunen har hatt god likviditet i 2022.

Tap på finansielle omløpsmidler:

Det ble et tap på 3,1 mill. kroner på langsiktig finansielle plasseringer i 2022. Dette gjelder pengene kommunene har plassert hos Pareto og Odin. Vi viser til avsnitt om finans for mer informasjon.

Renteutgifter og avdrag på lån:

Kommunen fikk 1,9 mill. kroner mindre i utgifter på renter enn budsjettert i 2022. Renteøkningene kom raskere enn forventet, men kommunen er sikret på flere måter og renteøkningen var budsjettert og forventet. Vi viser til eget avsnitt om finans for mer informasjon.

Overføringer til investering:

Det ble overført 9 tusen kroner mer enn budsjettert til investeringsregnskapet i 2022. Dette skyldes renter på startlån.

Avsetning til bundne fond:

Det ble avsatt 7,3 mill. kroner mer enn budsjettert til bundne fond i 2022. Dette er i all hovedsak avsetning ute på enhetene. Dette er midler som kommunen har mottatt i 2022 som skal benyttes i 2023 eller senere etter retningslinjer fra departement og direktorat.

Bruk av bundne fond:

Det ble brukt 1,5 mill. kroner mer enn budsjettert av bundne fond i 2022. Dette er i all hovedsak bruk ute på enhetene. Dette er midler som kommunen har mottatt tidligere med som er brukt i 2022.

Avsetning til disposisjonsfond:

Det ble satt av 33 millioner mer enn budsjettert til disposisjonsfond i 2022. Dette er mindreforbruket til Hustadvika kommune.